En dame i hatt sitter sammen med venninnen sin foran meg. Hun holder glasset med musserende elegant i stetten. Den lange kjolen i blått ligger i pene folder rundt henne. Gullsandalene har hun spent av seg under bordet. Venninnens brune legger glinser i lyset fra den store lysekronen over dem.
Jeg gir opp å telle antall krystaller, og tyvlytter til samtalen deres.
De sitter godt tilbakelent i dype mahognistoler av okerfarget skinn, og gyldne nagler.
De må bytte antrekk til middagen i kveld, og planlegger å ta et glass til før de blir hentet.
Det tomme serveringsfatet i tre etasjer forteller meg at de nøt hver eneste smule av tilbehøret til sin Afternoon tea.

Det eggeskallfargede taket har gulldetaljer, og dype firkantede fordypninger.
«Deep in a dream of you…» den behagelige stemmen til Matt Dusk flyter fløyelsmykt ut fra høyttalerne, og danser under taket.
To gamle malerier med tykk maling som portretterer to menn med snurrebart, garantert betydningsfulle, henger i tykke rammer på veggen tvers over meg.
Rader med vintagebøker vender gullbekledte rygger ut fra de mørkebrune bokhyllene.
Kvinnen uten sandaler stryker den høyre foten over gullfoten på bordet. Att og fram før musikken henter henne inn, og hun vipper den opp og ned i takt med musikken.

Summingen av samtaler og jazz er slumrede. Eller kanskje det er varmen og formiddagssola som har gjort meg døsig. Det er garantert ikke glasset med rødt servitøren med amerikansk aksent serverte meg.

-Pinot Noir druen er av verdens mest prestisjetunge druer, smilte hun over valget mitt, og jeg googlet det straks hun gikk. Jeg liker å lære nye ting, og med alderen føler jeg at det er en slags plikt å opplyse meg selv.
Jeg har også lært meg å våge nye ting, hvilket også er grunnen til at jeg sitter her.

Resten av familien sender glade snapper fra teknisk museum.

Bare dra dere
-Helt sikker? Mannen min strøk meg over armen.

Ja, jeg var helt sikker.
Jeg hadde vært akkurat like sikker for et par år siden, men jeg hadde aldri fått meg til å si det.
Jeg hadde heller aldri fått meg til å oppsøke et så fint sted alene. Hadde ikke følt meg god nok, og ikke fin nok.
Nå stod jeg foran hovmesteren helt uten hjertebank.
-Hei, jeg skulle gjerne hatt et fint lite bord hvor jeg kan drikke et glass vin, og skrive litt?
-Så hyggelig, så fint at du vil skrive hos oss!

Jeg sitter i Vinterhaven og Bibliotekbaren på Bristol.
Her har forfattere, poeter og andre kunstnersjeler funnet inspirasjon siden 1920 tallet, og nå gjør jeg det.

Jeg heller litt mer farris i den ene glasset, og gløtter på det andre som nå bare rommer en siste munnfull.
Jeg får kjapt øyekontakt med servitøren.
Pinot Noir er tross alt en av verdens mest prestisjetunge druer.