For det er mye fint å sanse og tenke over når man sitter i et bilde så totalt forskjellig fra det man er vant til.

Trikken som slanger seg forbi med myke hvin og dunk, og forskjellige dialekter og språk, som blandes i den varme luften. Noen jogger rolig forbi. Andre klakker elegant på høye hæler over brosteinen. En duft av orientalsk parfyme finner meg på benken, og jeg tillater meg å puste den godt inn.
På bussholdeplassen over meg sitter det tre unge jenter i hijab, og flotte fargerike lange silkekjoler. Den ene, i en dyp oransje med gullsøm, tar opp telefonen fra veska, og hilser den som ringer «Eid mubarak»!
Hun ler en herlig smittende latter, og jeg rekker å glede meg over henne og venninnene litt til, før bussen kommer, og de er på vei.

Vi lever i kontraster, og det er våre forskjelligheter som utfyller oss, utgjør vår styrke, og dermed også vår evne til å mestre kontrastene.
La oss ta vare på forskjellighetene, og på hverandre.